Tjenesteutvikling i næringsklynger - Kan vi bli bedre på å kapre verdi?

Næringsminister Monica Mæland sier; "Jeg ønsker å gratulere de nye klyngene. Norsk næringsliv er i verdensklasse på mange områder, men det er hard konkurranse. Vi må være ett skritt foran konkurrentene våre. Samarbeidet gjennom klyngene viser at det er mulig for norske bedrifter å være i front internasjonalt". 

Vi tror nøkkelen her er å bli bedre på å kapre verdi. Hvor langt er norske klynger kommet? 

En av utfordringene klyngene står ovenfor er hvordan få til en bærekraftig økonomisk plattform. I de nesten 10 årene jeg jobbet i Innovasjon Norge, fasiliterte jeg for moderne forretningsutvikling for mange klynger og klyngeinitiativer. Å bruke metode og verktøy for å forstå hvilken verdi klyngen skaper, utvikle nye verdier og kapre de, begynner å bli en nødvendighet.

Dagens økonomiske situasjon
For dagens situasjon er at mange klynger jobber uten statlig støtte eller med lite og/eller tidsbegrenset økonomisk støtte. Nåløyet for tilskudd er trangt. Samtidig må det sies at Norge har en av verdens beste ordninger for klyngeutvikling, hovedsakelig organisert i Arena, NCE, og GCE-ordningen ivaretatt av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

Men i flere europeiske land er dette en prekær utfordring, da det ikke finnes noe statlig støtte, hverken i symbolsk eller økonomisk form. Det er ingen næringsminister som heier på dem. De gjør dette fordi de vet det lønner seg og fordi de vet de ikke kan ta internasjonale markeder alene.

Dette varierer selvfølgelig stort. Bare i de få landene jeg har fått innblikk i; de baltiske landene, Romania og Bulgaria, er det store forskjeller. Mens ministeriet i Romania deltok under klyngesamlingen i Romania, var et møte med ministeriet i Bulgaria for å informere om en nasjonal klyngesamling et fire-måneders prosjekt å lande. Møtet kom i stand og fant sted mens vi jobbet med en klyngesamling der.

Behovet for inntektskilder
En økonomisk mulighet for klyngene i disse landene er EU-finansierte tilskudd til internasjonale samarbeidsprosjekter. Norge administrerer flere tilskudd til finansiering av samarbeidsprosjekter mellom norske og utenlandske klynge-aktører. Men også i Norge er behovet etter andre inntektskilder for klyngene voksende.

 

Verdier i klynger

For å jobbe mer målrettet med å kapre verdier i klyngen er tjenesteutvikling blitt en nødvendighet. Vi kan definere en klyngetjeneste som alle aktiviteter utført i klyngen med fysiske og/eller digitale kontaktpunkt mot medlemmer eller partnere som skaper merverdi for medlemmet OG merverdi for klyngen.

Vi må forstå at det er en intern avhengighet mellom de ulike verdistrømmene i en klynge, - det gir lite mening å snakke kun om økonomisk verdistrøm i klyngesammenheng. Verdier skapt gjennom klyngetjenestene kan vi kategorisere i immaterielle, relasjonelle og økonomiske. Dette kan være:

  • Fasilitering for deling av kunnskap er en kapring av en immateriell verdi. Satt i system utgjør dette kjernen av klyngens konkurranseposisjon og konkurransemulighet og innehar økonomisk potensial for kapring av verdi fra klyngemedlemmene. 
  • Identifisering og synliggjøring av felles utviklet kompetanse er en kapring av en immateriell verdi som posisjonerer klyngen for samarbeid på flere nivåer; selskap-til-selskap, klynge-til-klynge. Posisjonering for samarbeid gir mulighet for ekstern finansiering men har også et økonomisk potensial for kapring av verdi fra klyngemedlemmene.
  • Strategisk tillitsbygging gjennom tilrettelagte aktiviteter mellom medlemmer over tid er kapring av relasjonelle verdier og bindeleddet i en velfungerende næringsklynge. 
  • Klyngene tar stort sett en fast medlemsavgift, ofte differensiert på selskapsstørrelse eller type medlemskap. Den vanligste formen for økonomisk verdikapring utover dette er prosjektfinansiering. 

(Og til klyngenerdene som måtte lese dette, kan vi gjenfinne de omtalte verdiene over som kjente identifikatorer for klyngemodenhet.)  

 

Skape og kapre verdi for medlemmer

Forstå medlemmenes behov og bedriftenes mål
Medlemsbedriftens behov og leders/ansattes behov er ofte ikke de samme, selv om de bør være på linje med hverandre. For å kapre verdi i klyngen på kryss av de immaterielle, relasjonelle og økonomiske verdiene, må klyngen ha tjenester som dekker både bedriftens langsiktige mål (behov) og medlemmets behov. 
Som klynge må vi forstå medlemsbedriftens mål og behov og leverere tjenester som er viktig for medlemsbedriften for å nå sine strategiske mål. Men vi må også forstå hvilke behov medlemmet har og styrke dem ved å dekke de behovene som er vesentlige for medlemmet.   

Strukturere kontaktpunktene mellom klynge og medlem
I kundeorientert forretningsutvikling jobber vi alltid for å bedre kundens opplevelse og øke verdistrømmene tilbake til bedriften. Vi vet vi at det bare er når vi strukturerer kontaktpunktene mellom tjenesteleverandør og tjenestemottaker, bedrift og kunde, at vi kan vite hvordan medlemmene oppfatter de ulike tjenestene. Og at det bare er da vi kan jobbe strategisk med tjenesteutvikling og hvordan vi kan kapre verdi. 

Er klyngene flinke nok på tjenesteutvikling?
Ved å legge til rette for å bruke vår moderne verktøykasse for forretningsutvikling på klyngearbeid har jeg utfordret mange klyngeledere til å jobbe fortere og mer målrettet med tjenesteutvikling. Med riktige verktøy og metodikk kan vi lære å dekke medlemmene behov bedre og mer strukturert og på en slik måte at klyngen selv sitter igjen med mer verdi.


Tjenesteutvikling for klynger blir stadig viktigere. Nøkkelen er å bli bedre på å kapre verdi. Hvor langt er norske klynger kommet? Noen klynger har tatt viktige skritt videre mot en bærekraftig klyngemodell. Men potensialet, og mulighetene er fortsatt store.   

 

Ønsker du å lese mer? Ta en titt på følgende linker; cluster analysis og cluster services.
Har du lyst til å finne ut mer om tjenesteutvikling i klynger? Ta kontakt med Victoria Utheim